Jeg vet nok ikke helt hvordan denne bloggen fikk navnet Room on fire,
det var kanskje bare noe som falt meg inn tidligere i dag i det jeg gikkned trappa som går fra vår første etasje til vår andre, eller omvendt. Som de fleste sikkert ikke vet, men noen få
strokes-fan helt garantert vet er albumtittelen på The Strokes andre
album, som kom ut i 2003, nettopp Room on fire. Jeg tror heller jeg
slutter av forklaringen på tittelen og i stedet forklarer grunnen til mitt
plutselige innfall om å starte blogg.
Jeg gikk som sagt ned trappa tidligere i dag, mens jeg funderte på ting
som lenge har surret rundt i hjernen min. Denne kvinnelige, skeive,
politiske engasjerte, generelt overengasjerte og surrete hjernen min.
Denne trappa som går fra vår første etasje til vår andre, eller omvendt, er ikke særlig lang, og denne tankevirksomheten varte derfor
heller ikke så veldig lenge. Den varte kanskje i noe sånt som åtte sekunder.
Og i løpet av disse åtte sekundene innså jeg at hjernen min, den delen jeg
tenker med, har kommet til et punkt der det finnes så mange tanker
rundt disse tingene som jeg omgir meg med, du vet, samfunnet rundt
oss og folk vi kjenner og slikt, at det er på tide å få disse tankene ned
på arket, eventuelt ned på tastaturet og ved hjelp av vår moderne teknologi opp på dataskjermen.
Jeg tenkte at hodet mitt for tiden minner mer om et inferno enn en
idyllisk oase. Og nettopp denne tanken om infernoet i hodet mitt ga
meg idéen til å kalle bloggen Room on fire. For det er jo nettopp det
hodet mitt er. Det er et rom i inferno og flammer og alt for mange tanker.
Dermed datt jeg ikke helt av sporet likevel. Du fikk vite både hvorfor jeg fikk et innfall om å starte blogg og hvorfor denne tittelen, som jeg fortalte om i starten, ble tittelen på min blogg.
