Lyden av natta

Det er sent, eventuelt tidlig. Lyden av TV-shop i bakgrunnen begynner å irritere meg. Det er i det jeg innser disse to tingene at jeg spør meg selv; hva gjør jeg oppe midt på natta?

Jeg finner ingen grunn til å være våken nå, men jeg finner heller ingen grunn til å legge meg. Bare det var noe spennende, eller i det minste viktig jeg kunne våkne opp til i morgen. Men det er det ikke. Jeg kan så klart bestemme meg for å gjør noe betydningsfult i morgen, men så vet jeg at formen er for dårlig til å komme meg ut døra.

Jeg tror jeg faller inn i et skummelt tidsopplegg, der klokka ikke må bli over to. Etter klokka to sitter jeg foran dataen, føler meg litt nummen i kroppen, jeg tenker; jeg burde legge meg snart, men jeg kommer ikke til å gjøre det. Og så tenker jeg; om jeg bare hadde lagt meg før klokka to, da hadde alt falt riktig på plass. Jeg hadde vært lykkelig. Klokka må ikke bli mer enn to. Når klokka slår to om natta, da sitter jeg dypt i det. Dypt i synden av å sitte våken når man bør sove.