"Ikke kom hær å fortell mæ at grovbrød smake bedre"

Sykdommens tåkesyn forvirrer meg og jeg tar meg plutselig i å prate til teven. Nærmere bestemt til en tevereklame. Og enda nærmere bestemt til en tevereklame for grovbrød. I dette sekundet av mild galskap reiser jeg meg for å hente et glass vann. For hva skal man gjøre når sykdomståka har begynt å tulle med sinnet? Vannet kjøler ned tankene. De er ikke så heite lenger. Og dermed mindre forvirrende. Vannet drukner vekk galskapen. Jeg kan igjen sette meg ned for å se flere hjernecelledrepende serier.